Hvordan har det vært å være småfrøken?

Nytt semester, og tid for at Feminin & Formen skal ta inn nye småfrøkner. I den sammenheng tenkte vi det ville være gøy med et innlegg om småfrøkenperioden, høsten 2018, og hvordan den var for oss. Vi er, fra venstre, Anna, Mina, Unni LIse, Sigrid, Tonje, Miriam.

Før UKA i Ås 2018 startet, var vi med på barbygging med Collegium Alfa. Dette var en utrolig morsom periode, hvor vi fikk frem vår handy side. Vi har jo tross alt spikret, skrudd, sagd, malt og pusset den baren. I tillegg fikk vi muligheten til å bli kjent med jentene i Collegium Alfa. Resultatet ble dritbra, om det er lov til å si det om eget arbeid.

Gjennom hele småfrøkenperioden har vi vært så heldig å få gjøre mye artig sammen. Blant annet opptrådte vi under UKEauksjonen, noen av oss deltok på Ta Sjansen under UKA i Ås, i tillegg til at vi deltok på Samfunnets Grand Prix.

Selv om ingen av oss er spesielt gode på å danse, og bare en av oss har en sangstemme som er verdt å høre på, er det draktene og kreativiteten som har vært vår sterkeste egenskap. Første gang vi opptrådte, var under UKEauksjonen, hvor vi stilte opp med dans og auksjonerte bort en vaffelfrokost. Det er altså noen heldige der ute som får æren av å ha oss til å lage frokost for dem, og den består såklart av vafler.

På Samfunnets Grand Prix stilte vi opp i de feteste ABBA-draktene nettet hadde å by på, og sang av full hals til en miks av ABBA- klassikere. Vi greide å dra i land seieren for “Årets glam”, noe som var veldig stas og vi er veldig stolte av. Å kunne stå på scenen sammen som en gjeng som har vært gjennom alt, sammen, er utrolig artig. Det hjelper også at vi har vært en god gjeng på seks stykker som kan støtte hverandre når man skal fremføre på scenen. En del av oss er ikke så tøffe i rampelyset, men sammen får vi til det meste.

Ettersom det har vært UKA denne høsten, har vi fått muligheten til å være med på mange arrangementer og “vise oss frem”. Et av arrangementene var 3000 meter øl. Den var det flere av oss som deltok på, på godt og vondt.. noen av oss hadde det litt hardere enn andre (heldigvis løp vi bare 1500 meter). En slik mulighet får man ikke mange ganger i livet, så det er verdt å være med på! Det lover vi!

Vors og fester med andre foreninger er alltid gøy, og det har vi fått oppleve mye av dette semesteret. For oss småfrøkner har dette betydd mange nye bekjentskap, hvor en del har blitt til gode venner. Vi hadde også besøk av venneforeningen vår fra Trondheim, Mannekom, under UKA. Dette er en tradisjon hver gang UKA avholdes, og man kan ikke si annet enn at det var to bra kvelder da de var på besøk, hvor vi fikk skapt gode og morsomme minner.

Gjennom alle arrangementene vi har vært med på, har vi småfrøkner blitt en sammensveiset gjeng. Men det er ikke slik at det bare er småfrøknene som henger sammen. Absolutt ikke! Vi har også blitt veldig knyttet til de andre jentene i foreningen. Da vi ble tatt med i foreningen, tok de oss imot med åpne armer, og har vært gull mot hver og en av oss fra start. Sammen er vi en stor vennegjeng som finner på ting sammen. Det er ofte vors eller andre arrangementer med andre foreninger som står på planen, men vi kan også møtes for å ta en middag eller ha filmkvelder. Før jul hadde vi juleverksted, hvor vi spiste grøt, lagde julekort og hadde secret santa. Og i starten av januar var vi på hyttetur, og vi kan love dere at vi koste oss glugg ihjel hele gjengen.

Vi som er småfrøkner nå, er en blanding av gamle og nye studenter. Noen av oss går første året, mens andre er kommet lengre ut i løpet. Men uansett hvilket år man går, så er dette en gylden mulighet, det har det i hvert fall vært for oss. Man blir kjent med mange nye mennesker, man kan skaffe seg et stort nettverk, noe som kan komme godt med senere, for eksempel i jobbsammenheng. Samtidig har foreningslivet mye å by på, i hvert fall ut i fra det vi har opplevd; det har et samhold uten like, man får oppleve mye spennende, som turer, arrangementer, grilling, vors, jentekvelder ol. Vår forening driver en del med veldedighet, noe som er interessant og lærerikt. I tillegg er det givende å gjøre noe for andre.

Denne småfrøkenperioden har vært kjempebra, og vi har kost oss hele tiden. Det er en tid vi aldri vil glemme, og som vi kommer til å savne, for det har vært så gøy. Men vi gleder oss veldig til å ta inn nye småfrøkner, og gi dem den samme gode opplevelsen som vi fikk. Vi gir stafettpinnen videre, og håper de nye småfrøknene kommer til å ha det like gøy som oss <3 <3